Nyheter: Mann for sin hatt

Av Mariell Tverrå Løkås Rana Blad Fredag 23. juni 2006

RANA: Han sverger til Nashville-countryen og er totalt kompromissløs i forhold til sjangeren. Kenneth Weines (25) spås en lysende framtid. I kveld er Kenneth Weines klar for et Rana-maraton: Først spiller han før Åsmund Åmli Band, Liv Marit Wedvik og Too Far Gone under Svartisenfestivalen, så drar han til byen for å servere ekte Nashville-country til publikum på
Jernverkespuben. Fra Harstad.

Hvordan er det å satse på en countrykarriere samtidig som du bor der?
– Det er ikke noe problem. Man kan egentlig bo hvor som helst, sier Weines. Ung låtskriver Den foreløpige historien om countryartisten Weines starter med et orgel. Det fikk han som 6- åring. Olaug Rugeldal er bode mor og manager, og forteller: – Han begynte å skrive låter allerede da han gikk på ungdomsskolen. Da han var 13-14 år kom han hjem en dag og sa han skulle kjøpe seg gitar. – Gitar, sa jeg, du kan jo ikke spille gitar! Men bare noen dager etter at han hadde kjøpt den, kom han og spilte låter han hadde laget selv, sier hun. At moren tok på seg rollen som manager, kom ganske naturlig. Under Festspillene i Nord-Norge noen år seinere, møtte hun Robert Greiner, som da var musikkansvarlig i NRK Troms. Hun overtalte ham til å sjekke ut den talentfulle sønnen, som igjen fikk beskjed om å sende inn en demo. Kort tid etterpå ble unggutten invitert i studio for å spille inn musikken sin hos NRK.

– Siden har det bare balla på seg, og den demoen som ble spilt inn der finnes på steder som Thailand og i Australia - jeg vet nesten ikke hvor den ikke befinner seg, sier Rugeldal. Nashville I fjor tok Kenneth Weines med seg låtene sine til Nashville, der
han spilte inn debutplata med amerikanske musikere. Ei plate som rendyrker den opprinnelige countryen.

Hvorfor dit?

– Det er klart, det finnes mange gode musikere i Norge. Men her til lands har vi et helt forvrengt syn på hva som er country og hva som ikke er det. Jeg vil overhodet ikke ha noen fragmenter av noe annet i musikken min, sier Weines med ettertrykk. Så får Hellbillies og de andre ta seg av det, sier han, og legger til at det de fleste artister her på berget kaller country, handler om popmusikk med et snev av sjangeren.
– Jeg har hele tiden gjort min egen greie i musiken, mens andre tilpasser musikken sin etter publikum. Jeg vil gå mer i dybden - jeg hiver ikke med en sviske for publikums skyld. Da ender man opp med et repertoar som alle andre har, slår han fast. Og tror han vinner på det i lengden. – Jeg har sett fordelene ved akkurat det i ettertid. Man får et rykte på seg for å være den eneste som gjør det man gjør.
– Ingen moromann Han har George Strait som en av sine store helter, og forteller om da Nashville sviktet sine egne musikalske røtter på slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet.

– Da skulle man begynne å gjøre crossover, og skjemtes over sin egen historie, sier Weines. Men Strait beholdt hatten på. Og sikret seg en stor beundrer i Harstad. En annen kar Weines har sansen for, er Garth Brooks.

– Han gjør reinhekla country med en liten twist, og er en god mann for Nashville. Han er også en skikkelig publikumsfrier.

Hvordan er du på scena?

– Jeg holder meg mer til den tradisjonelle country stilen, det blir mer rett opp og ned. Jeg synes musikken bør tale for seg, og er litt konservativ der, sier han og ler. Jeg er ikke en moromann, men musiker! Den selvtitulerte debutplata fikk gode tilbakemeldinger. Dagbladet skrev blant annet: «Med så fine sanger som «Someone From The Other Side» og «It Ain’t Easy» glemmer du fort at du har hørt country som dette utallige ganger før.

Kenneth Weines (24) har som mange før ham reist til Nashville for å realisere platedrømmen. Med fare for å gjenta meg sjøl; det er ingen garanti for kvalitet eller suksess. Men Weines har en flott stemme, og viktigst, han reindyrker tradisjonell country der de fleste mikser med pop - og sper på med swing.» Tull med Tylden Weines både finansierte, produserte og ga ut plata sjøl, men ble så plukket opp av Tylden & Co. Et samarbeid artisten ikke er spesielt fornøyd med.

– Jeg er ikke fornøyd på noen som helst måte, sier han, og forteller om et selskap som ikke har gjort jobben de burde gjort i forhold til å få folk oppmerksomme på musikken. Manager Olaug

Rugeldal utdyper:

– De lovte å bruke masse penger på reklame, noe de ikke har fulgt opp. Vi vet heller ikke hvor mange eksemplarer han faktisk har solgt av debutplata.

Norsktoppen

Rugeldal har virkelig lært seg et og annet om bransjen etter at hun mer eller mindre ble kasta inn i jobben. – Man kunne kanskje ønske at noen med mer kunnskap om bransjen tok på seg jobben. Men jeg har lært mye underveis. Lært at det er en kynisk og knallhard bransje, og at man bare må stå på og spisse albuene, sier Rugeldal. Og Weines er kommet langt på vei. Allerede som 18-åring spilte han under countryfestivalen på Vinstra, en suksess han gjentok året etter, og da på hovedscenen. Etter at plata kom ut, har singelen «Leave me Alone» ligget mange uker på Norsktoppen, og videoen har vært en gjenganger på Svisj. Nå er et nytt album under planlegging.

– Det kommer sannsynligvis til våren eller høsten neste år, sier Weines. Og drar tilbake til Nashville for å¨spille den inn. Men når han i sommer kommer både hit og til en rekke andre festivaler i landet, er det med sitt eget band fra Harstad.

– Det er et knippe veldig gode folk, og et par av dem har jeg spilt sammen med de siste seks årene. Så vi er veldig samspilte, sier Kenneth Weines.
Tylden & Co. Hålogaland Country Musikk Festival