Nyheter: En cowboy rir inn

Av Bente-Lill Dankertsen, Harstad Tidende, 20th January 2001

De færreste har de siste årene tilført sjangeren noe nytt. 20-årige Kenneth Weines er unntaket som spås en lysende karriere innen country.

Cowboyen har tydeligvis ikke møtt sin nedgående sol. Med Kenneth Weines' inntreden på arenaen hører vi kavaleriets trompeter i det fjerne. Snøballen har begynt å rulle, og den ruller fort. En beskjeden Harstad gutt som de siste årene har fristet tilværelsen på ulike pub scener og på trålere i hardt vær, påstås av musikk-kjennere å ha funnet sin plattform. Ifølge Norsk Country Musikk Forbund. Ifølge Countryfestivalen på Vinstra. Ifølge NRK. Ifølge mannen i gata. Og ifølge mamma Olaug Rugeldal - hans kanskje største fan. Kenneth Weines er oppvokst med countrymusikk. I dag er han helfrelst. Garth Brooks er forbildet. Ikke bare forbildet mitt, han er en gud. Men å satse tradisjonelt, tror jeg ikke på. Skal man ha noe håp om å lykkes, må man finne min egen stil. Jeg heller mer over på country pop. Det nytter ikke å servere gammelsorten, det er nok av dem som gjør det.

"Dette er noe av det beste jeg har hørt på veldig lang tid"

20-åringen tar imot besøk hjemme i Borgveien. Han ser ut som en hvilken som helst ung mann. Ikke engang boloslipset er på plass. Nei, lisse-slips er harry! Som countrymusiker mener jeg ellers man kan kle seg som man selv vil, bare hatten er på plass.Sier Kenneth som er den lykkelige eier av to Stetsonhatter med beverhår - for å holde regnvann ute og tørt hår inne. Ellers er jeg litt sær på hvordan bootsen skal være. Den skal se ut som en sko og være avrundet foran. Image er viktig. Vil man country, må man ville det med hele seg. "Jeg sitter her med gåsehud. Hårene reiste seg i nakken da jeg hørte gjennom demoen din"

Den unge mannen ikke bare liker countrymusikk, han kan countrymusikk. Og han forsøker å tråkke opp nye stier. Siden han for fem år siden kjøpte sin første stålstrenger, har han laget flere melodier. De første egne tekstene kom på papiret for tre år siden, men fortsatt befinner mange halvferdige seg i en skuff på gutterommet. Det kommer en dag. Kanskje kommer den før 20-åringen til sommeren stiller seg opp med Stetson, boots og Takamine på scenen foran flere titall tusen countryfrelste skandinaver. Stedet er Vinstra og rytterne han da har i ryggen heter The Roughriders. Harstadbandet er nokså nyetablert, men skal ifølge sjefen sjøl låte veldig bra. Jeg tror jeg har funnet byens beste musikere til denne typen musikk. Guttene tar musikken kjapt og den sitter, sier sjefsrytteren og skryter Jørgen Enoksen (18), Geir Høyvik (17) og Ole Mikal Drageland (18) opp i skyene. Det eneste jeg nå mangler er en person som behersker felespill eller steelgitar.

Over stereoanlegget i familiens stue spilles country. Hans egen musikk. Demoen ble spilt inn hos NRK i Tromsø i november og ble bekostet av samme institusjon. I dag er cd-en distribuert i over 200 eksemplarer. Til Thailand, Alaska, USA, Danmark, England og Nederland. Kjennere vet hvor de finner Kenneth, og han blir også stoppet på gata i Harstad med forespørsel om hvor man kan få tilgang til musikken hans. De som har fulgt med, vet at Kenneth ved flere anledninger har spilt på ulike puber i Harstad. At han også, ved flere anledninger, har stilt seg opp med gitaren på en kro i Hirtshals og på danskebåten, er mer ukjent.

"Du har alle muligheter til å komme langt både i Norge og resten av verden"

Noen mener jeg er et naturtalent. Kanskje er jeg det. Men ikke gi meg noter og be meg spille. En god musiker trenger vel ikke kunne noter? Kenneth lar spørsmålet henge, og forteller at han likevel har 80-90 melodier på repertoaret. I tillegg kommer en del egne. Bak de egenkomponerte ligger mange timers og måneders arbeid. Bortsett fra "Leave Me Alone", førstekuttet på demoen min. 30 minutter tok det meg fra jeg satte meg ned til jeg hadde melodien klar, sier han og presenterer en strofe live. At han i det hele tatt har beholdt sanggleden, er godt gjort. I sin spede barndom, før han pratet reint, nynnet han. Alltid. Selv for en musikkinteressert mamma kunne det av og til bli i meste laget: "Slutt å synge, før jeg blir gal", var et uttrykk som gikk igjen i heimhusan. Stygt sagt, men det er fakta, opplyser mamma Olaug fra sidelinja og legger til: Men jeg er umåtelig stolt av Kenneth. Musikken hans er kjempefin. Jeg gjør hva det måtte være for å løfte Kenneth fram i lyset.

Countrymammaen har inntatt plassen foran pc-en for å oppdatere sønnens hjemmeside, og hun viser samtidig linker både til Norsk Country Musikk Forbund og Countryfestivalen som begge har lagt Kenneth ut på startsidene sine, med foto.

"Hatten av for deg"

Countrytalentets første mål er Countryfestivalen til sommeren. Det neste er platekontrakt. Å bli bedt av artistansvarlig Maurits Opsahl om å spille på Vinstra, er noe mange drømmer om. Her knives norske artister om å få opptre, mens jeg -en spirrevipp fra Harstad- fikk spillejobben servert på sølvfat. I tillegg skal jeg spille samme dag som ikke ukjente Tanya Tucker. Den dagen vil flest publikummere og pressefolk innfinne seg. Jeg føler meg priviligert. Artig er det også at samme Opsahl går og venter på at jeg skal komme ut med full cd. Er jeg heldig, vil jeg knytte mange nye kontakter - også kontakter som kan hjelpe meg videre fram mot platekontrakt. Ennå vet jeg ikke hvor lett det er å bli profet i eget land, men det er lov å håpe. Det er viktig å sette seg mål. Så får tiden vise.

"Vi skal følge deg nøye i fremtiden"

(Alle sitater: Tore Håland i Norsk Country Musikk Forbund)